En dypdykk i forskjellene: Japanske, Koreanske og Engelske Pokémon-kort
Pokémon-samlekortspillet (Pokémon TCG) er et globalt fenomen, men kortene er ikke identiske på tvers av de ulike regionene. De mest populære markedene – Japan, Sør-Korea og de engelsktalende landene (som representerer den vestlige/internasjonale utgivelsen) – har hver sine unike kjennetegn når det gjelder utgivelsesplaner, kortkvalitet, sjeldenhetsmerking og samleverdi.
1. Utgivelsesplan og Tilgjengelighet
Forskjellen i utgivelsesplan er kanskje den mest fundamentale.
Japan 🇯🇵 (Originalen)
Først ute: Japan er alltid det første landet som utgir nye sett.
Hyppige utgivelser: Sett slippes oftere og er typisk mindre enn de internasjonale utgavene.
Regionale sett: Noen ganger utgis små, regionsspesifikke sett eller kampanjekort som aldri når det internasjonale markedet (eller kun som kampanjekort senere).
Raskere syklus: Kortene blir offisielt spilbare i Japan lenge før de er tilgjengelige i andre land, noe som påvirker det konkurransebaserte spillet.
Korea 🇰🇷 (En unik posisjon)
Tidsforskjell: Koreanske utgivelser kommer vanligvis etter Japan, men før de engelske/vestlige utgivelsene.
Konsoliderte sett: I likhet med den engelske versjonen, konsoliderer koreanske sett ofte flere japanske sett til én større utgivelse.
Språkbarriere: På grunn av den mindre globale etterspørselen etter koreansk språk, er tilgjengeligheten utenfor Sør-Korea ofte mer begrenset enn for de japanske og engelske kortene.
Engelsk 🇬🇧/🇺🇸 (Den Internasjonale Standard)
Siste utgivelse: Engelsk er vanligvis den siste store utgivelsen, ofte 3-6 måneder etter Japan.
Konsolidering: Engelske sett konsoliderer vanligvis innholdet fra to eller flere japanske sett, noe som resulterer i færre, men større, årlige utgivelser. Dette betyr at samlere må kjøpe færre forskjellige produkter for å samle et komplett sett.
Global Standard: Den engelske versjonen fungerer som referansepunkt for offisielle turneringer i Vesten og er den mest utbredte og anerkjente internasjonale versjonen.
2. Kortkvalitet og Estetikk
Det er betydelige forskjeller i både fysisk kvalitet og design.
Papirkvalitet og Tekstur
| Versjon | Papirkvalitet | Tekstur og Finish |
| Japansk 🇯🇵 | Tradisjonelt sett ansett som den høyeste kvaliteten. Tynnere, men skarpere. | Glattere, mer premium følelse. Kantene er ofte bedre kuttet. Kortene har mindre tendens til å "bøye" seg (warp) på grunn av klima og tykkelse. |
| Koreansk 🇰🇷 | Varierende. Ofte tykkere enn japansk, men tynnere enn engelsk. | Matt finish har blitt mer vanlig i nyere tid. Ofte en god balanse mellom de to andre. |
| Engelsk 🇬🇧/🇺🇸 | Tykkere og mer holdbar, men kan føles litt mindre premium. | Mer strukturert/grov overflate. Betydelig mer utsatt for "cupping" (bøye seg innover) eller "doming" (bøye seg utover) på grunn av høyere fuktighetsinnhold og tykkelse. |
Designforskjeller
Kortrammer: Japanske og koreanske kort har en tynnere, sølvfarget ramme rundt kunstverket, mens engelske kort har en tykkere, gul ramme. Den sølvfargede rammen fremhever kunstverket bedre.
Språk: Åpenbart er teksten det mest fremtredende kjennetegnet, med kanji/hiragana/katakana på japansk, hangul på koreansk og det latinske alfabetet på engelsk.
3. Sjeldenhetsmerking og Holofolie-mønstre
Måten sjeldenhet og glans er indikert på, varierer sterkt.
Sjeldenhetssymboler
Japansk/Koreansk: Bruker tradisjonelle symboler (C for Common, U for Uncommon, R for Rare, SR, HR, UR for de mest sjeldne kortene). Det er en mer direkte korrelasjon mellom symbolet og sjeldenheten.
Engelsk: Bruker et system med piktogrammer i nederste hjørne:
Sirkel (⚪): Common (vanlig)
Ruter (♦): Uncommon (uvanlig)
Stjerne (★): Rare (sjelden)
Andre symboler: Spesialstjerner eller bokstaver indikerer Ultra Rares, Secret Rares osv.
Holofolie (Glans)
Japansk/Koreansk: Historisk sett har glanskort (holografiske) i japanske sett vanligvis glans kun på kunstverket selv, ikke på resten av kortet (unntatt de spesielt sjeldne 'full art' kortene). Nyere tider har sett mer variasjon.
Engelsk (Reverse Holo): Engelsk introduserte konseptet "Reverse Holo", hvor hele kortet unntatt kunstverket har en glanset overflate. Dette eksisterer vanligvis ikke i japanske booster-pakker på samme måte. Hvert engelsk booster-pakke garanterer et Reverse Holo-kort.
4. Samleverdi og Økonomi
Markedsverdien av kort varierer betydelig basert på språk og region.
Japanske Kort: Verdsettelse av Kvalitet og Originalitet
Samlerfokus: Japanske kort er svært ettertraktet av samlere, spesielt for grading (vurdering av tilstand av selskaper som PSA eller Beckett). De har en tendens til å oppnå høyere poengsum på grunn av bedre utskriftskvalitet og skjæring.
Pris: For nylige, vanlige kort kan de japanske versjonene være billigere, men for vintage (eldre) kort og de mest ettertraktede Secret Rares og Alt Arts kan de japanske versjonene ofte være dyrere enn de engelske på grunn av historisk verdi og høyere opplevd kvalitet.
Engelske Kort: Likviditet og Spillerfokus
Likviditet: Engelsk er det mest likvide markedet. Det er lettest å kjøpe og selge engelske kort over hele verden.
Pris: Prisen på engelske kort drives i stor grad av etterspørselen i det konkurransebaserte spillet og volumet av samlere. For de fleste moderne kort er de engelske Ultra Rares og Secret Rares referanseverdien for global prissetting, selv om de japanske versjonene av de samme kortene kan være verdsatt høyere etter gradering.
Koreanske Kort: Budsjettsamling
Pris: Koreanske kort er nesten alltid de billigste versjonene. Dette skyldes lavere etterspørsel utenfor Sør-Korea og ofte høyere utskriftsvolum per sett.
Attraktivt for budsjett: For samlere som ønsker å eie et kort med et bestemt kunstverk, men ikke er bekymret for språket, er koreanske kort et utmerket og rimelig alternativ. Deres priser er vanligvis betydelig lavere enn både japanske og engelske motstykker.
Unntak: Noen spesielle kampanjekort eller begrensede utgivelser fra Korea kan oppnå høye priser.
5. Merking av Sett og Kortnummerering
Måten settene er merket på, er viktig for identifisering.
Kortnummerering
Japansk/Koreansk: Hvert sett har sin egen unike bokstav- eller numerisk kode for å identifisere kortets opprinnelse. Kortnummeret er vanligvis $xxx/yyy$ (kortnummer/totalt antall vanlige kort i settet) og inkluderer ikke Secret Rares i $yyy$-tallet.
Engelsk: Kortnummereringen inkluderer alle kort i settet, inkludert Secret Rares, for å representere totalt antall trykte kort for det settet. Nummereringen er $xxx/yyy$. Hvis et kort er over $yyy$, er det en Secret Rare.
Regelmessige Oppdateringer (Regulation Marks)
Viktigst for spill: Hvert kort har en regulering/legalitetsmarkør (en bokstav i nederste venstre hjørne) som indikerer hvilke sett kortet kommer fra og hvilke kort som er lovlige i det offisielle TCG-spillet. Japan er den første til å innføre disse merkingene.
Konklusjon
Valget mellom japanske, koreanske og engelske Pokémon-kort avhenger av samlerens prioriteringer:
Velg Japansk hvis du prioriterer høyest utskriftskvalitet, originalitet (første utgivelse) og er interessert i den høyeste samleverdien (spesielt ved gradering).
Velg Engelsk hvis du prioriterer likviditet (lett å selge), ønsker å spille TCG konkurransedyktig i Vesten, og foretrekker en konsolidert (færre, større) settstruktur.
Velg Koreansk hvis du ønsker det beste budsjettalternativet for å samle kunstverket, og ikke er like bekymret for språket eller den høyeste revurderingsverdien.